Hvordan har dette faget vært?

Posted: april 30, 2015 in Blogginnlegg

Gjennom dette semesteret har den ene eksamensdelen vært å skrive disse blogginnleggene. Personlig føler jeg det har gått helt greit. Mye av tiden har blitt brukt til å sette en sammenheng mellom tekstene og fagstoff, i forhold til oppgaven som blir gitt. Når jeg tenker tilbake på det første innlegget, så ser jeg fort at mye av det jeg skrev, har jeg faktisk gjort.

Det jeg ønsker å få til på denne bloggen er å kunne bli bedre på å reflektere tekster, samtidig bruke en del kreativitet for å se litt mellom linjene på forskjellige tekster. Det som også er ønskelig er å bli flink til å formulere mine tydninger og tanker videre på en måte som er forståelig for andre lesere. – Første blogginnlegg «Digital Formidling»

Jeg føler selv at jeg har blitt mye bedre på å kunne reflektere over tekster, og forklare mine synspunkter tydelig. Det jeg nevnte med kreativitet er noe jeg tenker jeg sitter mest igjen med. Uten å være kreativ ville noen av bloggoppgavene vært veldig vanskelig å kunne skrive. Jeg syntes, og håper også at det jeg har skrevet er tydelig nok, slik at leserne forstår hva som faktisk står der.

Faget har svart til forventingene, men jeg føler også at spesielt det første arbeidskravet hjalp meg på veldig god gang. Det jeg tenker på når jeg sier dette er, hvordan WordPress funksjonene fungerer, og hvordan man setter opp en bloggside fra ingenting. Arbeidskravet gjorde virkelig at man måtte sette seg litt mer inn i funksjonene på WordPress, med tanke på at dette var en del av arbeidskravet. 

Faglig sett føler jeg at jeg har fått en veldig god progresjon. Dette faget heter digital formidling, og ut i fra det, så tenker jeg at denne bloggoppgaven er en ypperlig del av dette faget. I forhold til forventingene så har dette faget hjulpet meg prestasjonsmessig i gang med å kunne sitte for meg selv og skrive refleksjoner over diverse saker. Dette kunne være saker som jeg ikke nødvendigvis hadde alt for mye peiling på. Selv om dette var tilfellet, føler jeg at jeg lærte enda bedre når jeg virkelig måtte sitte å klø meg litt i hodet under skrivingen. 

Før de sosiale mediene ble veldig populære var det mange ting man måtte holde styr på når det spesielt gjaldt e-post.
Noe som fortsatt er normalt er å få spam mail, men dagens teknologi klarer som oftest å sile ut det som er spam.
Noe som fortsatt forekommer er phising, altså at man enten får en link som ser veldig lik for eksempel en bankside, eller at man skriver en bokstav feil på en nettside – for så og skrive inn sensitiv informasjon. Skjermbilde 2015-04-30 kl. 13.34.25

På de sosiale mediene husker jeg spesielt en sak for et par år siden. Denne saken spredde seg som ild på tørt gress, det ble det lenket til at man kunne se bilder av Osama bin Laden død. Eneste haken var at man måtte kopiere en link og lime denne inn i nettleseren. Følgende av å gjøre dette var at man fikk en trojansk hest. Samtidig fikk alle vennene denne spamen publisert på profilen sin, som igjen førte til enda mer spredning, man fikk selvfølgelig ikke se bilde av bin Laden død. Det finnes fortsatt slike saker ute på Facebook, men heldigvis klarer teknologien i dag å fjerne de fortere enn i 2011.

I dag må man også være veldig kildekritisk, informasjon sprer seg fort gjennom internett. Men ikke alle er kildekritiske i forhold til informasjon som ligger der ute.

En klassisk journalist ville ha spurt: «Hvor kommer dette ryktet fra?» Men i dag kan alle dele informasjon, og de forholder seg ikke nødvendigvis kildekritisk til den. De sier bare: «Jøss, så interessant!» – og da deler de det. Ingen har som oppgave å bremse uriktige opplysninger, sier Pelle G. Hansen.

Dette er veldig skummelt i forhold til datasikkerheten for en alminnelig person foran datamaskinen, som ikke nødvendigvis har over gjennomsnittet grunnleggende dataferdigheter. Det skal ikke mer til enn ett klikk, og man har delt informasjon som ikke man nødvendigvis vet hvor kommer fra.

Phising er en teknikk der svindlere bruker e-post for å høste personlig informasjon for senere misbruk. Særlig ettertraktet er slike ting som passord, bankkontonummer, PIN-koder og personnumer. Denne informasjonen kan siden brukes til identitetstyveri eller til å overføre penger direkte fra din konto til svindleren. – «Hva er internett», Gisle Hannemyr

En av de beste tipsene jeg kan gi til privatpersoner når det kommer til sikkerhet og e-handel er; alltid sjekk om den har URL https:// med grønn skrift og ikke http:// . Dette betyr at nettstedet er sikret med enkrypsjon. Alle banker og betalingssider skal ha https, så hvis du er dag går inn på banksiden din og det ikke står https, kan man være rimelig sikker på at følgende side man er på er en såkalt phishing side.

Kilder:
http://forskning.no/internett-medievitenskap/2014/03/forhold-deg-kildekritisk-til-sosiale-medier
http://edition.cnn.com/2011/TECH/social.media/05/04/fake.bin.laden.scam/
http://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/hva-er-internett-uf.html

Det er jo godt at Frederik Devon må lage en kimsete kronikk som handler om klikk, når han i realiteten selv er fult klar over at den vil få mange klikk. Istedenfor å nevne alt som nettmediene gjør feil, så kan jeg jo kanskje fokusere på hva nettmediene faktisk gjør riktig, i dette blogginnleget skal jeg heller fokusere på muligheter vi har som lesere.

Mediene trenger trafikk. Denne trafikken kommer ved klikk. Derfor starter nettsaker med denne, dette, derfor, slik, her. Dette er den viktigste medietrenden akkurat nå. Denne trenden blir forklart her.
«Slik banaliseres mediene» – Frederik Devon

Vi kan alle si oss enige i at nettjournalister overdramatiserer veldig mye, og til tider er overskriftene litt drøye i forhold til hva saken faktisk handler om. Som Frederik Devon nevner i sitatet ovenfor, er faktisk veldig mye av det han sier korrekt, men hvorfor skal nå dette være så negativt når vi i realiteten faktisk får gratis nyheter.

Jeg skjønner meg faktisk ikke på alle som klager over at media skriver så mye fjas. Antall muligheter som er ute for oss som lesere i dag er så mangt, vi kan sile ut selv hva vil leter etter. TV2 har for eksempel silt ut nyhetene i forskjellige kategorier. Vil jeg lese om sport, bil eller underholdning, kan jeg selv velge disse kategoriene selv. Det er ingen som tvinger meg til å trykke på en artikkel.

Alle fordelene vi i dag har som lesere, i forhold til når det bare var papiravis er jo utrolig. Vi får nyhetene ferske så og si når hendelsen skjer. Jeg som er meget interessert i fotball, og engelsk fotball kan jo praktisk talt bla igjennom nyheter fra hele verden for å finne ut mer informasjon om laget mitt fra forskjellige synspunkter.

Hvis det står mellom at mediene går under fordi de ikke fikk laget et par saker som omhandler praktisk talt ingenting, for å få et par klikk, eller at det er en balanse mellom kvalitet og klikksaker så velger jeg lett det siste. Det er ingen som vil fokusere på hva nettjournalistene faktisk gjør riktig. Nyhetene som stadig blir publisert, ikke bare rundt deg men globalt, er utrolig. Før måtte man vente til dagen etterpå, eller å se på lokale dagsrevyen for å se hvorfor for eksempel politiet pågrepet en mann på åpen gate.

Som en oppsummering vil jeg si at vi i dag har ingenting å klage på, det er ingen som tvinger oss på VG, TV2 eller Aftenposten for å lese nyheter. Vi velger selv hva vi vil lese, og når til og med mediene har laget egne kategorier for hva man vil lese, ser jeg ikke poenget i å klage på noe som faktisk ikke er så viktig. Alle fordelene og mulighetene vi har i dag i forhold til 10-20 år siden, virker som om det er blitt så lenge siden at ingen husker at det også er annonser i papiravisene også den dag i dag.

Kilder:
http://www.aftenposten.no/meninger/Slik-banaliseres-mediene-7120544.html

Papiravisen vs Nettmediet

Posted: april 29, 2015 in Blogginnlegg

Før internett kom, måtte journalistene bekymre seg for deadlines før papiravisen skulle ut på trykk og derfra sendes videre ut til befolkningen. I dag derimot, blir nyheter oppdatert fortløpende etter hva som skjer. Digitaliseringen og globaliseringen av verden de siste 10-20 årene har ført verden nærmere, nå kan man sitte i Norge og lese om lokale nyheter fra en liten by i for eksempel England.

Arbeidsdagen for en alminnelig journalist som har opplevd det hele, har nok endret seg drastisk i forhold til teknologiske endringene som stadig vekk foregår. Endringen fra papir til PC og videre til iPads har jo gått veldig fort.

Det jeg sitter mest å tenker på er deadlines og tidsrammer rundt saker. I forhold til helt alminnelige nyheter om dagligdagse ting som skjer akkurat nå. Har for eksempel Norge vunnet en fotballkamp i EM-kvalifisering må disse nyhetene være ute nesten sekundet kampen er ferdig, stresset rundt ting som dette har nok økt i forhold til før. Før når kampen var ferdig, viste jo de som var interessert i at Norge hadde vunnet en kamp, men nyhetene kom jo faktisk ikke ut før dagen etterpå.

Skjermbilde 2015-04-29 kl. 16.30.45

Bildet en en skjermdump over er en sak fra Telemarksavisa, den handler om den drapssiktede datteren til Kari Grønnestad. 
Som man ser på bunnen står det «SAKEN OPPDATERES», her gir TA sine lesere muligheten til å klikke seg inn på samme nyhet seinere for å få mer informasjon ut av saken. Noe TA ikke har gjort her, er å lenke til andre nyheter angående drapet mens man leser artikkelen, men de har linket til dette når man er ferdig og lese saken.

Når man tenker på nyheter som stadig vekk popper opp på nettmediene, er det viktig å være kildekritisk. I dag finnes det så mangt med steder å finne kilder, veldig vanlig er det å finne kilder fra Twitter og Facebook. I dag har også folk mulighet til å kontakte nyhetene på så mange forskjellige muligheter, og ikke bare tips telefon.

Lesernes rolle spiller også i dag en mye større rolle enn før, går man inn på en helt alminnelig tittel på VG har brukerne mulighet til å kommentere saken, samtidig som de også har mulighet til å dele den på sosiale medier. 
Delingen fører jo til at flere leser sakene, vertfall hvis en person med mange følgere deler en sak. Det finnes også personer med konstruktiv kritikk eller tips til nettmediet, dette kan for eksempel være tips til statistikker eller visuelle ting som leserne føler mangler på artikkelen.

Digitaliseringen av journalistikken vil jeg si har ført til at de større mediene har blitt større, jeg tror også at mange følger mer med på for eksempel VG enn de lokalenyhetene, som for eksempel TA i mitt tilfelle. digitaliseringen har også ført til at enkeltpersoner kan lage egne blogger eller nettsider og publisere nyheter selv. Digitaliseringen har gjort at populariteten for papiravisen har sunket, samtidig kan folk flest lese nyheter på internett når de selv føler for det. Antall nyhetssaker har nok også økt med tanke på alle stedene man nå til dags kan hente kilder fra. Nettmediene i dag må ha klikkverdige nyhetssaker for å overleve på annonsene, noe som også har ført til at mye av kvaliteten på nyhetssakene har sunket.

Kilder:
http://www.ta.no/Blir_fortsatt_holdt_fengslet-5-50-68143.html

Analsex, pupper og nettmediene

Posted: april 29, 2015 in Blogginnlegg

I kronikken til Jan Zahl forklarer han for sine lesere hvordan overskriften trekker lesere. Men det var ikke nødvendigvis kreative overskrifter som skapte flere klikk, det var ord som «sex» og «pupper» som skaper flere klikk.

I et eksperiment gjort av Åsa Linderborg brukte hun samme sak og publiserte den to ganger, men med forskjellige overskrifter.
I den ene var overskriften «Ministern – tilsett en haverikommission» fikk hun 17.892 klikk, og på den andre overskriften «Analsex ger mervärde» fikk hun 172.088 klikk.

«Men mens me for saker i papiravisa måler kvalitet etter journalistiske kriterium – som relevans, kjeldekritikk, godt språk/bilde – er det fremste målet for nettsaka kor mange klikk ho har fått» skriver kulturjournalist J. Zahl i Stavanger Aftenblad

Jeg er ikke overrasket over at nyheter med overskrifter som inneholder ordene «pupper» og «sex» får flere klikk enn «Ministern – tilsett en haverikommission». Men at den får 10 ganger så mange klikk er kanskje litt vell bisart. For personene som klikker på disse overskriftene tror jeg neppe gjør dette i all offentlighet, jeg vil faktisk tørre å påstå at personene som trykker på disse lenkene sitter relativt godt for seg selv aleine. Men hvorfor skal ord som man kanskje knytter til seksuelle ting være mer spennende og interessant enn en nyhet som omhandler kulturelle ting?

Overskrifter som handler om analsex og pupper ville man aldri ha sett i en papiravis, papiravisene har en mye bredere kvalitet på stoffet mens i de digitale nyhetene gjelder det å ha flest klikk for å lokke leserne. Selv om salget av papiraviser har sunket de siste årene tror jeg ikke løsningen er å skrive om kjendisers boliger, puppestørrelser, klesstil osv. En papiravis er til for å lese lokale eller riksdekkende nyheter, nyheter som handler om ulykker, politikk og økonomi og kvalitetsnyheter. For nettmediene handler det mer om som nevnt tidligere, å få klikk.

Normalt har nettavisene i Norge hatt lav status. Veldig unge folk har preget journalistikken på denne plattformen, og med mange unge og uerfarne folk har det blitt gjort mange feil som ikke har blitt gjort av andre. nevnte Sigurd Hørst for nettavisen i en annen artikkel

Dette som Sigurd Hørst nevnte for nettavisen blir kanskje å kimse litt, men at flere unge folk er på internett har nok en sammenheng med hva som i dag er overskrifter for nyheter i norske medier. Noe som igjen kanskje er med på og prege det eksperimentet som Åsa Linderborg gjorde.

Formen som nettavisene bruker for tiden er en form som er nødvendig for å få inntekter for nyhetene sine, man opplever kanskje at de som virkelig ønsker nyheter kjøper papiraviser og koser seg med denne på morgenen med kaffekoppen sin.
De som leser nettmediene er noe jeg mer ser på som personer som sitter i pause på jobben, eller blar kjapt igjennom på mobilen for å få med seg en daglig dose nyheter. Formen som blir brukt for nettjournalistene er mer kjappskrevede nyheter med en lokkende overskrift.

Den nyere typen nyheter som har kommet på nettavisene, altså betalingsformen har gjort at journalistene igjen kan skrive bredere nyheter for de som virkelig ønsker det. Jeg mener dette er en ypperlig måte og kanskje er det en erstatning for papiravisen, den fører også til en økning i nettmediets etos.

Det tyngende plassproblemet er borte, slik at plasskrevende artikler kan få så mange «spalter» man måtte ønske. Om man vil, kan man lage både korte og mer utfyllende versjoner av de enkelte sakene, alt tilpasset ulike brukerbehov. – Fra «En skjermet verden» av Martin Engebretsen

Denne oppsummerer nettmediet veldig godt, i dag kan mediene skrive så mange artikler de bare vil. Plasskrevende artikler kan få flere spalter og det er mulig å skrive korte og mer utfyllende versjoner av enkelt saker. Dette kan for eksempel være en bilkrasj eller lignende som er live nyheter.

Kilder:
http://www.journalisten.se/nyheter/tio-ganger-fler-lockades-av-analsexrubrik
http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Liker-best-analsex-3535401.html
http://www.nettavisen.no/na24/–nettavisene-baserer-seg-pa-enkel-klikkstyrt-journalistikk/5182535.html
http://home.uia.no/martine/skjermet.html

Hvordan bør nyhetsredaksjoner utnytte nettmediets potensial best mulig?

Det er flere måter nyhetsredaksjoner kan utnytte nettmediets potensial på. Fra før av vet vi at nettmedier består av mye hypertekst. Fra denne hyperteksten vet vi at nettmediene bruker overskrifter som kanskje er litt mer kritisk eller alvorlig enn nyhetssaken faktisk er, dette er så klart hvis saken handler om noe alvorlig. Dette er en metode som nyhetsredaksjoner har vært bevist på i flere år, det skaper jo tross alt større reklameinntekter via trykk for avisen, noe som er nødvendig. Etablerte nettmedier bruker også sosiale medier som Facebook og Twitter for å videreføre eller videreformidle sine nyheter ut på en bredere måte.

Since the mid-2000s, newcomers have joined the newsrooms of some established newspapers in the United States and Great Britain, as well as independent news organizations and start-ups specialized in data-driven journalism. Coming mostly from the computer worlds, these recruits often claim to be “programmer-journalists”, although there is no consensus among them about this title (Pilhofer, 2010). –  “Computer-assisted-reporters” and “programmer-journalists” in Chicago, Sylvain Parasie og Eric Dagiral

Det som Sylvain Parasie og Eric Dagiral nevner i sin artikkel om såkalte programmerings-journalister er meget nyttig informasjon for å kunne beskrive nettmediets potensial bedre. Disse programmeringsjournalistene lager nyhetsapplikasjoner, databaser og interaktive kart for å nevne noe av det vi kjenner igjen i norske aviser også.

Disse applikasjonene, databasene osv er jo så klart annerledes enn en helt vanlig nyhetsartikkel om for eksempel fotball.
Personlig er en database for meg, meget interessant og bla igjennom. Så tidlig som i går kom det en database om de 11 887 som falt for Norge under andre verdenskrig. Her kan man for eksempel søke på sitt eget etternavn, sted eller en hendelse og kanskje finne noen man vet om som falt for Norge under andre verdenskrig. Det VG har gjort med dette har nok krevd utallige mange timer, men igjen så er dette en meget interessant database, som mest sannsynlig og forhåpentligvis kommer til å bli brukt og oppdatert over lengre tid.

Som en konklusjon vil jeg si at nyhetsredaksjoner må fortsette og «utnytte» databaser, både informasjonsmessig og layoutsmessig. Også nyhetsapper og Twitter er meget gode metoder for å skape flere lesere for nettmediet, samtidig får nyhetsredaksjonen brukt mye av det nåværende potensialet som er der ute.

Kilder:
http://www.blogg.sh.se/datajournalistik/wp-content/uploads/2013/02/New-Media-Society-2012-Parasie-1461444812463345.pdf
http://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/
http://www.nytimes.com/2014/01/30/business/media/as-i-was-saying-about-web-journalism-a-bubble-or-a-lasting-business.html?_r=1
http://www.theatlantic.com/technology/archive/2014/01/the-rise-of-curiosity-journalism/283184/
http://onlinejournalismblog.com/2014/02/01/faq-what-does-blogging-add-to-journalism/

Hypertekst

Posted: mars 11, 2015 in Blogginnlegg

Datateknologien har muliggjort et nytt konsept for tekstorganisering, nemlig hypertekst. Begrepet er ofte beskrevet ved hjelp av produktive metaforer som byer, landskap, reiser osv. Enkelt forklart består en hypertekst av en sluttet eller åpen rekke med tekstbiter, eller «noder», koplet sammen ved hjelp av elektroniske koplinger, gjerne kalt «lenker». – Utdrag fra «En skjermet verden» av Martin Engebretsen

Hypertekst, hva er nå dette for et fenomen?

Hypertekst er egentlig et prinsipp for organisering og lagring av kunnskap, ble «oppfunnet» i 1945 av Vannevar Bush. Men det var ikke før i 1991 at hypertekst ble som vi kjenner den i dag, en del av World Wide Web(WWW).

Personlig forbinder jeg hypertekst med en hjelpfull link som man kan trykke på, men for andre kan det være et forstyrrelseselement i form av kraftige farger og kan være den dominerende delen av for eksempel en artikkel.

Hypertekst er noe man møter på hver dag, hvertfall hvis en er en aktiv bruker av internett og sosiale medier. Bare man trykker seg inn på en artikkel på for eksempel VG sine nettsider, møter man på hypertekst med engang

hypertekstBilde til høyre er en sak fra VG igår, når jeg blar meg nedover siden møter jeg på hypertekst med engang i artikkelen. Som jeg la merke til brukes hyperteksten meget flittig. VG har valgt en metode på hypertekst som kanskje kan være vanskelig for de mindre avanserte brukerne- men trykker man på linkene deres kommer man direkte inn på en annen artikkel (kan være vanskelig å navigere på nettsiden for disse brukerne), det vil si at det ikke kommer opp en ny fane på nettleseren til brukeren. Dette er en meget fin måte for avisene og skape flere tastetrykk på siden sin, som igjen fører til flere annonser for brukeren.

Antall hypertekster man kan komme innom når man først blar igjennom en artikkel er lang. Har man ikke har kontroll på dette, kan man fort ende opp med flere timers lesestoff uten å tenke seg om. Har en først kommet inn på en artikkel, kan denne artikkelen igjen har flere hypertekster som igjen forklarer historie eller lignende saker.

Hypertekst er mao et prinsipp som endrer premissene for skriving og lesing, for kunnskapsformidling og massemedial kommunikasjon. Utdrag fra «En skjermet verden» av Martin Engebretsen

Denne oppsummeringen av Martin Engebretsen forklarer godt hva prinsippet til hypertekst er, og hvordan hypertekst videreformidler tekster og hvordan du kan velge din sti videre under lesingen.

Til slutt vil jeg gjerne si at hypertekst i aviser er veldig nyttig når det gjelder å kunne se lignende eller historie om saken man leser om. Jeg tørr ikke å tenke meg hvordan de fleste, hvis ikke alle nettsider ville fungert hvis hypertekst ikke fantes, men WWW ville vertfall ikke vært der det er i dag hvis hypertekst ikke eksisterte.

Kilder:
http://home.uia.no/martine/skjermet.html
http://www.vg.no/sport/trav-galopp/hevder-utestengte-atle-hamre-trener-brorens-hester-ulovlig/a/23411050/

Potensialet til nettmediene

Posted: februar 24, 2015 in Blogginnlegg

Skjermbilde 2015-02-24 kl. 18.39.45Skjermdump fra New York Times sin artikkel 

Potensialet til mediene er store, A Game of Shark and Minnow viser noe av potensialet som man kan bruke i dagens nettaviser. Med en samling av video, bilde, lyd og selvfølgelig tekst- blir teksten en slags historie, i stedet for og bla seg nedover på en artikkel har New York times gjort det annerledes.

Muligheten for å bla seg nedover er fortsatt der, men man drar ikke forbi endeløs tekst.
Når man blar seg gjennom denne artikkelen er ikke alltid den neste siden tekst, en god miks av bilder, videoklipp og tekst skaper en slags spenning når man leser gjennom denne teksten. Når jeg personlig leste denne teksten fikk jeg lagt meg mye bedre inn i selve historien som artikkelen baserer seg på, spenningen fortsatte og det var vanskelig å gi slipp og klikke meg ut når jeg ikke viste hva som viste seg på neste side.

Jeg mener dette er noe mediene burde fortsette med, vertfall når de skal lage litt lengre artikler, som trenger flere visuelle effekter for å fange leseren. Slik New York times hadde lagt opp artikkelen sin, er et glimrende eksempel på hvordan man fanger leseren.
Denne måten New York times brukte, er ikke noe man bruker i en vanlig nyhetsreportasje, men i reportasjesjangeren er dette en måte jeg ville lagt meg ut på hvis jeg skulle fange leseren.

If you know the presentation setting in which your audience will view your digital story, then it will help you determine what kind of contextualizing materials should accompany the piece, and will also provide more time during the digital story to focus on other content in the story – «Seven Steps of Digital Storytelling» Joe Lambert

Dette sitatet føler jeg passer godt som en avslutning på dette blogginnlegget, New York times vet veldig godt hvordan de skulle presentere denne digitale fortellingen. Men det man kanskje kan tenkte på er, hvordan vil slike reportasjer som dette være om bare et par år i forhold til nå?

Kilder:
http://www.nytimes.com/newsgraphics/2013/10/27/south-china-sea/
http://eds-courses.ucsd.edu//eds204/su12/cookbook.pdf

Unges bruk av sosiale medier

Posted: februar 2, 2015 in Blogginnlegg

Situasjonen som pågår innen sosiale medier i dag kan på en måte se ut som at Facebook begynner å gli bort blant den nye/yngre generasjonen.

DSC_0820

Bilde: Privat/Eirik Tonning

Hva blir da utfordringene når man i dag skal nå ut til de unge i disse tider?
Etter å ha lest en rekke nyhetsartikler kom jeg frem til en kjapp konklusjon, denne var en gjenganger i noen av nyhetene. De unge mente at Facebook nå besto av eldre personer, og foreldrene deres var der. Jeg vil ikke direkte si at dette er problemet, men det store problemet er publiseringen på Facebook, ingen unge driver med dette lenger.
De unge bruker Facebook for det meste til å snakke med venner og kommentere i grupper som omhandler skole eller såkalte «events» som skjer i nærheten.
Det finnes i dag flere sosiale medier enn når Facebook først startet opp, i dag finnes – for og nevne noen, Instagram, Snapchat og Twitter.

Disse tre er store når det gjelder publisering. På Instagram gjelder det å legge ut attraktive bilder for å få likes og kommentarer, eller bare legge ut bilder av noe man vil.
På Snapchat, som er en mer lukket plattform, deler man såkalte «snaps» (1-10 sekunders bilder) som forsvinner etter de valgte sekundene, disse sender man til venner og går ikke ut til offentligheten. Dette er da med mindre man har en åpen profil og kanskje er litt kjent.
På Twitter kan man publisere en tekst bestående av maks 140 tegn.

Facebook i dag består ikke lenger så mye av disse, i dag er det mer av det man liker av sider som popper opp i nyhetsfeeden på Facebook. De fleste kommuniserer ikke lenger offentlig med statuser, men privat via meldinger. Folk bruker Instagram for å legge ut bilder og Twitter for å skrive statuser som ikke nødvendigvis går til venner, men til folk med felles interesser for det man skriver om.

For at bedrifter eller virksomheter i dag skal kunne komme ut til de unge, vil jeg si at Instagram og Twitter er den beste måten å bruke for og kommunisere med de yngre.
Facebook er også en fin plattform å bruke for bedrifter og virksomheter, de fleste personer leser et par ganger gjennom nyhetsfeeden en gang i ny og ne. Liker man eventuelle bedrifter som produserer noe du bruker, f. eks Onecall – fungerer Facebook ypperlig for å komme ut til de yngre. Dette er gode og produktive måter mener jeg, de kommer ut til de yngre via disse plattformene, samtidig som de fremhever sine egne interesser – altså å skaffe flere brukere av deres produkt.
Kilder:
http://www.dagbladet.no/2014/04/11/nyheter/utenriks/facebook/instagram/sosiale_medier/32785295/
http://www.dailymail.co.uk/news/article-2475591/Twitter-overtakes-Facebook-popular-social-network-teens-according-study.html
http://blogs.forrester.com/nate_elliott/14-06-24-facebook_still_dominates_teens_social_usage
http://forskning.no/informasjonsteknologi/2014/09/mest-digitale-i-verden
http://www.nrk.no/nordland/_-alle-vi-kjenner-har-to-profiler-pa-instagram-1.12022375

Flere tjenester flyttes over på digitale plattformer, opp gjennom årene har flere større fysiske ting og egenskaper blitt digitalisert.

Et godt eksempel er gulesider, den store gule boka som man kunne finne de fleste personer og bedrifters telefonnummer. Nå til dags finnes det en rekke digitale tjenester som en erstatning for denne boka, det finnes gulesider, 1881 som er de to mest populære av en rekke andre telefonkataloger.

People could communicate and associate in ways that they had never done before.  The space seemed to promise a kind of society that real space would never allow—freedom without anarchy, control without government, consensus without power – Lawrence Lessig Code 2.0 kap 1

Lawrence Lessig bruker ordet freedom en rekke ganger i boka Code 2.0.

Freedom? 
Det er kanskje det beste ordet man kan bruke når man skal beskrive internett. Dagens internett har man den friheten man selv ønsker, hvis man ønsker å se nyheter, værmelding, sjekke telefonnummer osv kan man gjøre dette i løpet av et par klikk. Man kan få nye kunnskaper, man kan lære språk- man kan til og med gå på skole på internett. I løpet ingen tid kan jeg ha en videosamtale med en person som lever på andre siden av jordkloden.

Hva blir da de samfunnsmessige utfordringene som følge av dette? Hvilke utfordringer har internett og den stadige flyttingen av tjenester over på digitale plattformer ført til?
Det finnes en rekke utfordringer med tanke på eldre, eller personer som ikke har vært så mye i nærheten av en datamaskin/internett. Når disse personene skal begynne å bruke en rekke tjenester er det så mange problemer som kan oppstå. Jeg vil tørre og påstå at internett har normer, eller uskrevne regler som de fleste kjenner til.

Går man gjennom en helt vanlig nettside som f. eks VG finnes det en rekke reklamer, disse er ikke nødvendigvis skadelig for din datamaskin. Skulle man søke etter informasjon man leter etter derimot, og trykke seg inn på en side man ikke har besøkt før, kan man fort trykke på linker som gir deg virus, noen av disse virusene kan finne ut din personlige informasjon og utnytte den. Mange av disse kan også overvåke alt du gjør og finne ut av passordene dine.
Det anbefales derfor å bruke virusprogram, noe man kan sammenligne med en nøkkel til huset ditt, med denne er det vanskeligere å komme seg inn. 

Selv om det ikke alltid er slik, har jeg som erfaring at mange eldre bruker dette som en unnskyldning for å ikke bruke internett og koble seg opp på de digitale plattformene.

Som en konklusjon vil jeg si at brukere som har vokst opp med internett og ser fordelene med at stadig flere tjenester kommer på internett, burde holde seg til dette. For de litt mindre avanserte brukerne føler jeg at disse vil komme følgende etter når selve tjenesten er brukt en god del, akkurat som Facebook.

Før jeg avslutter føler jeg at et sitat fra Theodor Seuss Geisel passer godt inn under dette temaet.

“The more that you read, the more things you will know. The more that you learn, the more places you’ll go.”
-Dr. Seuss, I Can Read With My Eyes Shut!

Digital Formidling

Posted: januar 8, 2015 in Blogginnlegg

I faget KOM109(Digital Formidling) er denne bloggen en av to eksamensoppgaver. I løpet av dette semesteret skal jeg skrive flere blogginnlegg hvor det totalt blir 11 blogginnlegg.

Etter kurs skal jeg som student kunne følgende:

  • redegjøre for prinsippene for kommunikasjon og formidling i digitale nettverksmedier
  • beskrive, vurdere og sammenlikne ulike nettbaserte sjangre
  • gjennomføre nettbaserte formidlingsprosjekter ved bruk av aktuell programvare
  • utnytte nettets muligheter til å formidle informasjon

Denne uken skal jeg kunne forklare hva jeg ønsker og få ut av dette kurset, og hvordan jeg skal kunne nå mine mål.
Når jeg ser på semesterplanen for dette faget ser jeg at hva jeg skal skrive fra hver uke ikke er utgitt enda, men hva jeg kan se fra studiehåndboka er dette en refleksjonsblogg og da tenkes det at tekstene som er oppført på semesterplanen skal jobbes med.

Spørsmålet er: Hva ønsker jeg å få ut av dette kurset?
Det jeg ønsker å få til på denne bloggen er å kunne bli bedre på å reflektere tekster, samtidig bruke en del kreativitet for å se litt mellom linjene på forskjellige tekster. Det som også er ønskelig er å bli flink til å formulere mine tydninger og tanker videre på en måte som er forståelig for andre lesere.

Hvordan skal jeg nå mine mål?
For å nå mine mål tenker jeg at det å kunne jobbe med faget og oppgavene på en strukturert måte, samtidig er det å tenke litt utenfor boksen viktig. Det blir viktig å bruke som nevnt tidligere, kreativitet for og kunne få flere idéer på hvordan blant annet refleksjoner skal besvares.
Det å jobbe med tekstene godt og bruke god tid blir også viktig, jobbe etter forelesninger på skolen i et rolig miljø er noe jeg tenker vil føre til bedre resultater i besvarelsene.