Nyhetsredaksjoner og nettmediets potensial

Posted: april 10, 2015 in Blogginnlegg

Hvordan bør nyhetsredaksjoner utnytte nettmediets potensial best mulig?

Det er flere måter nyhetsredaksjoner kan utnytte nettmediets potensial på. Fra før av vet vi at nettmedier består av mye hypertekst. Fra denne hyperteksten vet vi at nettmediene bruker overskrifter som kanskje er litt mer kritisk eller alvorlig enn nyhetssaken faktisk er, dette er så klart hvis saken handler om noe alvorlig. Dette er en metode som nyhetsredaksjoner har vært bevist på i flere år, det skaper jo tross alt større reklameinntekter via trykk for avisen, noe som er nødvendig. Etablerte nettmedier bruker også sosiale medier som Facebook og Twitter for å videreføre eller videreformidle sine nyheter ut på en bredere måte.

Since the mid-2000s, newcomers have joined the newsrooms of some established newspapers in the United States and Great Britain, as well as independent news organizations and start-ups specialized in data-driven journalism. Coming mostly from the computer worlds, these recruits often claim to be “programmer-journalists”, although there is no consensus among them about this title (Pilhofer, 2010). –  “Computer-assisted-reporters” and “programmer-journalists” in Chicago, Sylvain Parasie og Eric Dagiral

Det som Sylvain Parasie og Eric Dagiral nevner i sin artikkel om såkalte programmerings-journalister er meget nyttig informasjon for å kunne beskrive nettmediets potensial bedre. Disse programmeringsjournalistene lager nyhetsapplikasjoner, databaser og interaktive kart for å nevne noe av det vi kjenner igjen i norske aviser også.

Disse applikasjonene, databasene osv er jo så klart annerledes enn en helt vanlig nyhetsartikkel om for eksempel fotball.
Personlig er en database for meg, meget interessant og bla igjennom. Så tidlig som i går kom det en database om de 11 887 som falt for Norge under andre verdenskrig. Her kan man for eksempel søke på sitt eget etternavn, sted eller en hendelse og kanskje finne noen man vet om som falt for Norge under andre verdenskrig. Det VG har gjort med dette har nok krevd utallige mange timer, men igjen så er dette en meget interessant database, som mest sannsynlig og forhåpentligvis kommer til å bli brukt og oppdatert over lengre tid.

Som en konklusjon vil jeg si at nyhetsredaksjoner må fortsette og «utnytte» databaser, både informasjonsmessig og layoutsmessig. Også nyhetsapper og Twitter er meget gode metoder for å skape flere lesere for nettmediet, samtidig får nyhetsredaksjonen brukt mye av det nåværende potensialet som er der ute.

Kilder:
http://www.blogg.sh.se/datajournalistik/wp-content/uploads/2013/02/New-Media-Society-2012-Parasie-1461444812463345.pdf
http://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/
http://www.nytimes.com/2014/01/30/business/media/as-i-was-saying-about-web-journalism-a-bubble-or-a-lasting-business.html?_r=1
http://www.theatlantic.com/technology/archive/2014/01/the-rise-of-curiosity-journalism/283184/
http://onlinejournalismblog.com/2014/02/01/faq-what-does-blogging-add-to-journalism/

Advertisements
Kommentarer
  1. Nå lærte jeg jammen meg noe nytt og! Programmeringsjournalister, interessant og godt «forklart». Dette med databaser er helt utrolig (Google-fan nr.1) og jeg hiver meg på konklusjonen din, men kanskje vi heller kan si at redaksjonene må bare fortsette å «utvikle» disse databasene? 🙂 Tenk hvordan journalistikken/ redaksjoner vil være 50 år frem i tid! Spennende.

    Lik